synops/docs/proposals/artikkel_publisering.md

Forslag: Artikkel-publisering og publikasjonsmodell

Forfremmet: Kjernekonseptet er implementert i Fase 14 (publisering) med 17 fullførte deloppgaver. Se docs/concepts/publisering.md for gjeldende spesifikasjon. Detaljer i dette dokumentet (typografi-filosofi, kurateringsflyt, medforfatterskap) er fremtidige utvidelser. Dokumentet er bevart som historisk referanse.

Idé

Utvide Sidelinja til en publiseringsplattform der individuelle skribenter og redaksjonelle team kan skrive, samarbeide på, og publisere tekster. Inspirert av Substack (individuell publisering), men med en kollaborativ og kuratorisk dimensjon: en tekst eies av noen, samarbeides med noen, og publiseres av én eller flere.

Designfilosofi

Vakre tekster

Sidelinja-artikler skal føles som noe mellom en Substack-essay og en akademisk publikasjon. Ingen sidebar-rot, ingen widget-helvete. Bare tekst, typografi og innhold.

Prinsipper:

• Typografi først. Seriffont for brødtekst (Georgia, Literata), god linjehøyde (1.6–1.8), komfortabel lesbredde (60–75 tegn). Overskrifter i sans-serif for kontrast.
• Luft. Generøse marginer. Innholdet puster.
• Mørk/lys. Respekterer prefers-color-scheme. Begge moduser like gjennomtenkte.
• Matematikk er førsteklasses. KaTeX for LaTeX-notasjon, server-side-rendret.
• Ingen visuell støy. Metadata diskret plassert. Fokus er teksten.

Inspirasjon: Gwern.net (typografi + fotnoter), Distill.pub (interaktive figurer), Stratechery (ren leseopplevelse), Edward Tufte (informasjonstetthet uten rot).

Teksten som primitiv

En artikkel er ikke en egen ting — den er en melding med article_view (se tekst_primitiv.md). Samme meldingsboks-filosofi: én primitiv, flere formål. Det som gjør dette til noe mer enn "bare en editor" er publikasjonsmodellen.

Hvorfor er dette interessant?

Publiseringslandskapet har et hull

De fleste plattformer tvinger deg til å velge:

• Individuell blogg (WordPress, Substack) — du skriver alene, du publiserer alene
• Redaksjonelt fellesprosjekt (nettavis, magasin) — alt er felles, individet forsvinner

Virkeligheten er mer nyansert:

• Individuelle skribenter skriver sitt eget
• Samarbeidende team gjør sin kollaborative greie
• Alle publiserer sitt eget (personlig feed/blogg)
• En redaktør/publikasjon kan kuratere — plukke opp individuelle tekster til en felles utgivelse
• Lesere abonnerer fast på noen skribenter, velger selektivt fra andre

Sidelinja kan modellere alt dette fordi primitiven er riktig: en tekst eies av en forfatter, kan ha medforfattere, og kan publiseres i flere kontekster.

Naturlig forlengelse av eksisterende features

• Redaksjonen har chat, AI-behandling og kunnskapsgraf. Artikler er neste steg — fra intern diskusjon til publisert innhold.
• Grafkobling: en artikkel arver automatisk koblinger til temaer, aktører og episoder via #-mentions.
• SEO: podcast-innhold er vanskelig å søkemotor-indeksere. Artikler gir tekstlig innhold som rangerer.
• Show notes 2.0: kan bli fullverdige artikler med egne URL-er.

Hva bygger den på?

• Tekst-primitiv (proposal) — article_view, WYSIWYG-editor, lagringsformat
• Kunnskapsgraf — artikkel er en melding (node) med edges til temaer/aktører
• Personlig workspace (proposal) — personlig publisering
• Jobbkø — AI-assistert skriving, faktasjekk, oppsummering
• Caddy — servering av publiserte artikler

Skisse

Publikasjonsmodellen

Publikasjon som node

En publikasjon er en ny node_type — en kuratert samling tekster med egen identitet:

ALTER TYPE node_type ADD VALUE 'publikasjon';

CREATE TABLE publications (
    id           UUID PRIMARY KEY REFERENCES nodes(id) ON DELETE CASCADE,
    name         TEXT NOT NULL,
    slug         TEXT NOT NULL UNIQUE,      -- URL-prefiks
    description  TEXT,
    avatar_url   TEXT,
    owner_id     TEXT REFERENCES users(authentik_id) ON DELETE SET NULL,
    created_at   TIMESTAMPTZ NOT NULL DEFAULT now()
);

Typer publikasjoner:

• Personlig feed — implisitt, én per bruker, knyttet til personlig workspace
• Redaksjonell publikasjon — opprettet manuelt, flere kuratorer
• Tematisk feed — automatisk generert fra graf-spørringer ("alt tagget med #Skolepolitikk")

PUBLISHED_IN-edge

En tekst publiseres i en publikasjon via en graf-edge:

-- Ny relation_type: 'PUBLISHED_IN'
-- source_id = melding (artikkel)
-- target_id = publikasjon
-- origin = 'user' (forfatter publiserer selv) eller 'curator' (redaktør plukker opp)
-- context_id = NULL (eller referanse til kurateringsforespørsel)

En tekst kan ha flere PUBLISHED_IN-edges — publisert i forfatterens personlige feed og i redaksjonens magasin. Ingen kopiering — bare flere edges til samme node.

Samarbeid: medforfattere

En tekst har én author_id (eier) i messages. Medforfattere modelleres som:

-- Ny relation_type: 'CONTRIBUTED_BY'
-- source_id = melding (artikkel)
-- target_id = entitet (person) eller bruker-node
-- confidence = NULL
-- origin = 'user'

Medforfattere kan redigere teksten (tilgangskontroll i appkode). Kreditering vises i publisert artikkel.

URL-struktur

sidelinja.org/@vegard/                      → Vegards personlige feed
sidelinja.org/@vegard/skolepolitikk-2026    → Enkeltartikkel (personlig)
sidelinja.org/pub/sidelinja-magasinet/      → Redaksjonell publikasjon
sidelinja.org/pub/sidelinja-magasinet/artikkel-slug  → Artikkel i publikasjon
sidelinja.org/feed/@vegard.xml              → Personlig Atom-feed
sidelinja.org/feed/pub/sidelinja-magasinet.xml  → Publikasjons-feed

Kurateringsflyt

Forfatter skriver tekst i sitt workspace
  → Publiserer i personlig feed (@vegard/slug)
  → Redaktør ser teksten (følger forfatteren, eller finner via graf)
  → Redaktør "kuraterer" teksten til sin publikasjon
     → Ny PUBLISHED_IN-edge med origin: 'curator'
     → Teksten dukker opp i publikasjonens feed
     → Forfatter varsles, kan godkjenne/avslå

Abonnementer

Lesere kan følge:

• En forfatter (personlig feed)
• En publikasjon (redaksjonell feed)
• Et tema (automatisk feed fra graf)

Ekstern distribusjon: Atom/RSS-feeds for alt. Ingen e-postavhengighet (anti-Substack). Lesere bruker sin egen feed-reader.

Intern distribusjon (fremtidig): Notifikasjoner i appen. Men RSS er minimum viable — funker fra dag 1 uten notifikasjonssystem.

Innholdsformat og rendering

Se tekst_primitiv.md for editor og lagringsformat. Tillegg for publiserte artikler:

• KaTeX server-side rendering — body_html i article_view inneholder ferdig-rendret HTML med KaTeX. Ingen JavaScript for lesere.
• Sidemerknad-fotnoter (Tufte-stil) — vises i margen på brede skjermer (>1200px), popup på mobil.
• Podcast-embeds — {{segment:uuid}} rendrer innebygd lydspiller med transkripsjon.
• OG-tags — automatisk generert Open Graph-metadata per artikkel.

Typografi-stack (CSS)

Brødtekst:    Literata / Georgia / serif      (1.6 linjehøyde, 60–75ch bredde)
Overskrifter: Inter / system-ui / sans-serif  (stramt, tydelig hierarki)
Kode:         JetBrains Mono / monospace      (med ligaturer)
Matematikk:   KaTeX default                   (skalerer med brødtekst)

Åpne spørsmål

Publikasjonsmodell

• Bør en forfatter godkjenne at teksten kurateres av en publikasjon, eller er det implisitt tillatt?
• Kan en publikasjon ha eksklusivitet (teksten publiseres bare der)?
• Hvem eier kommentarfeltet på en kuratert tekst — forfatteren eller publikasjonen?

Samarbeid

• Er CONTRIBUTED_BY-edge nok for medforfatterskap, eller trengs en egen article_collaborators-tabell med rolleinfo (forfatter, redaktør, korrekturleser)?
• Sanntids samredigering (Yjs) fra dag 1, eller auto-save + manuell koordinering?

Kommentarer: to kanaler, én node

En publisert artikkel har to separate diskusjonsrom:

1. Intern kontekst — den opprinnelige reply_to-kjeden og workspace-channelen artikkelen tilhører. Usynlig utenfra. En artikkel som startet som et svar i #Mediepolitikk beholder hele den interne tråden — men den lekker aldri ut.

2. Offentlig kommentarkanal — en separat channel med visibility: 'public', knyttet til artikkelen via article_view.comment_channel_id. Workspace-medlemmer ser begge kanaler. Publikum ser bare den offentlige.

Åpne spørsmål rundt offentlige kommentarer:

• Hvem kan kommentere? Anonymt, autentisert (Authentik), kun inviterte?
• Moderasjon: forfatter, workspace-admin, eller begge?
• Enkleste start: ingen offentlige kommentarer (read-only for publikum). Arkitekturen tillater det via nullable comment_channel_id, men det bygges først når behovet er reelt.

Tematiske feeds

• Automatisk feed basert på graf-spørringer ("alle artikler med MENTIONS-edge til #Skolepolitikk") — er dette en publikasjon, eller et separat konsept?
• Trolig: en publikasjon med type: 'auto' og en lagret graf-spørring. Men det er et steg videre.

Versjonering

• Bør publiserte artikler ha synlig versjonering (à la Wikipedia)? message_revisions gir historikk allerede, men det er et spørsmål om det eksponeres til lesere.

Bilder og media

• Content-addressable via media_files (eksisterende), eller CDN?
• Bildeoptimalisering (responsive srcset) for publiserte artikler?

Innsats: Middels-Stor

Datamodellen (publikasjoner, PUBLISHED_IN-edges) er overkommelig. Typografi og leseopplevelse krever CSS-arbeid. Kurateringsflyten er det mest komplekse — men kan bygges inkrementelt.

Wow-faktor: Høy

Kombinasjonen av vakker typografi, individuelle forfattere, kollaborativt forfatterskap og kuratoriske publikasjoner — integrert med kunnskapsgraf og podcast-embeds — er noe som ikke finnes andre steder. En publiseringsplattform der en politisk analyse kan ha formler, lydklipp fra intervjuer, og koblinger til kunnskapsgrafen.

Relasjon til andre proposals

• Tekst-primitiv — fundament: editor, article_view, lagringsformat
• Personlig workspace — kontekst: der individet skriver og publiserer fra
• Denne proposalen handler om hva som skjer etter at teksten er skrevet — publisering, kurasjon, distribusjon, leseopplevelse